NordPLch Doubleuse Scar

Scar ble født 16.11 i 1995, jeg hentet han i januar 1996, og lite visste jeg vel akkurat da om hvor mye han skulle komme til å bety for meg.

Jeg innså fort at gutten elsket å trene LP, og sammen fikk vi oppleve utrolig mye moro.

Det er mange ting jeg husker godt fra karrieren hans. Gjennombrudd med et brak som norgesmester 2000. Og den utrolige herlige turen til Helsinki som debutant på laget under nordisk samme år. Gull lag og en individuell sjette plass ble det. Deretter fikk vi VM i Porto 2001 (13.plass, lag sølv), VM i Amsterdam 2002 (ikke bra, aner ikke plassering :-) ), nordisk Stockholm 2002 (ca12. plass tror jeg, lag sølv), VM Dortmund 2003 (nr 13). I 2004 fikk Cop debutere internasjonalt under EM i Torino, og Scar ble pensjonert fra de helt store anledningene.

Scar er fremdeles eneste hund som har fått 320 p. i elite i Norge. På Geralisten hadde vi enten 2 eller 3 fjerdeplasser på rad.

Han var en stor personlighet som mange ble glad i, aldri tull mot noen andre hunder eller noe slikt, og kunne dras med absolutt overalt sorgfritt. Kjempekompis ble Linda's Kaos, at to jevngamle hannhunder kan bli så glade i hverandre er fasinerende. De bodde på rom i Amsterdam 2002 og krøp godt oppi sengen sammen når vi var ute. Etter den turen ble de alltid like glade over å se hverandre, selv om det var relativt sjelden.

De siste årene var Scar ikke aktivt konkurrerende, men en herlig familiehund som koste seg godt om han fikk trene litt, og lo godt fra sidelinjen over novisen Coppers naivitet.

10 desember 2007, drøye 12 år gammel, måtte Scar avlives. Makan til hund får jeg aldri igjen, og jeg er så takknemlig for alt han lærte meg.



Rainbow's End Go Ahead

Min første egne hund, Aiko, var født i 1988. Han var en tervueren som jeg kjøpte fordi terv var så pene...

Aiko var ca 1 år når jeg returnerte til Sandeid etter studier, og problemene sto i kø. Ett av dem var å klippe klør, og noen anbefalte meg å spør en dame i Vats, Kjellaug Selsaas, om hjelp. Hun var visstnok flink med hunder og hadde dessuten samme rase. Det første Aiko gjorde var å markere på stolen hennes i stuen (hun hadde kull inne, sånn bittelitt til forsvar for han:-) ). Klør ble klippet, og dressurkurs fikk vi også startet på, med Kjellaug som instruktør.

Mange historier om Aiko har jeg i minnet. Ingen enkel hund, og jammen hadde han en veldig ubrukelig eier også. Vi kjempet oss opp i kl III lp, og manglet stor-certet på ag-ch, agility likte han godt.

Aiko var ikke til å stole på med unger (sikkert mye min feil det også), og når vi flyttet til et byggefelt ble det ikke lett å ha en slik hund. I tillegg var han kronisk halt. Januar 1996, like før Scar ankomst i hjemmet, ble Aiko avlivet.

Han lærte meg mye, og alle mest tror jeg jeg husker hvor utrolig vanskelig det kan være å ha en 'ikke verdens enkleste hund' som nybegynner.

Dessuten var det Aikos motstand mot kloklipp som sørget for at jeg ble kjent med Kjellaug, som har blitt en av mine beste venninder. Vi har trent sammen mange ganger i uken helt siden den gang...